Geo Vær VG1

Geo Vær

1.    Hva er forskjellen mellom vær og klima??

Svar: Vær er det vi opplever på et bestemt tidspunkt av, temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet, men klima sier noe om gjennomsnittsvekt over lang tid og hvor store svingninger som finner sted.

2.    Nevn tre fordeler ved å ha en atmosfære.?

Svar: Atmosfæren gjør at vi kan leve i en jevnt temperatur.  Vi har oksygen, som vi trenger for å puste. Vi har et tynt ag som skjermer oss mot stråling fra solen

3.    Hvordan virker havet inn på klimaet?

Svar: Havet dekker 70 % av jordoverflata og spiller en svært viktig rolle for klimaet. Havet transporterer varme, lagrer varme og frigjør varme i vekselvirkning med atmosfæren. Samspillet mellom havet og atmosfæren er ennå lite kjent, og det er et prioritert område for klimaforskere.

4.    Hvordan har innholdet av CO2?

Svar: CO2 som er et uunngåelig produkt ved all forbrenning av fossile brensler (olje, gass, kull) og biomasse. Selv om innholdet av karbondioksid i atmosfæren er lite, har det økt med 25 % de siste hundre årene.

5.    Hva er konveksjon?

Svar: Når sola varmer opp bakken, blir lufta over bakken varmet opp og stiger til værs. Slik varmeledning fra bakken til lufta kalles konveksjon.

Konveksjon: Bakken varmer opp lufta à lufta stiger à L

6.    Hvorfor blåser ikke vinden i rett linje fra høytrykk til lavtrykk?

Svar: Den enkle forklaringen er at jorda roterer.

7.    Forklar og tegn hvordan pålandsvind oppstår en varm sommerdag?

Svar: På en varm sommerdag blir bakken varmet opp hurtigere enn havet. Når bakken varmes opp, blir lufta over bakken også varmet opp, og den stiger til værs. Vi får svakt lavtrykk over land. Vannet er kjøligere enn landjorda, og her synker luft ned. Over vannet blir det da et høytrykk i forhold til landjorda innenfor. Det blåser pålandsvind fra sjøen og inn mot land.

I sola varmes landjorda hurtig à lufta utvider seg og stiger à lav trykk

Vannet er kaldere enn land à lufta trekker seg og sammen og synker à Høy Trykk

Der det er høy trykk vil lufta bevege seg mot lav trykk à vind

8.    Tegn og forklar hvordan en sommermonsunvind oppstår?

Svar:

9.    Tegn og forklar den globale sirkulasjonen i atmosfæren på den nordlige halvkule. Vis også nedbørstypene som er karakteristiske for breddegrad 0 og breddegrad 60.

Svar:

10. Forklar hvorfor New York og Roma har så forskjellig klima slev om de ligger på nesten samme breddegrad.

Svar:New York og Roma har forskjellige klima er fordi Alpene beskytter Roma for kaldluft fra Nordpolen. Et steds breddegrad er avgjørende for hvor mye varmeinnstråling stedet får fra sola, både den daglige variasjonen og den årlige. Men andre forhold har også betydning. Ligger byen ved havet eller langt inne i landet? Ligger byen på øst- eller vestsida av et kontinent. Ligger byen i "vestavindsbeltet", men i le av høye fjell? (Forskjellen i klima i Bergen og Oslo). Skal du vurdere klimaet i Roma og New York, er det mange faktorer som må ses på.

11. Hva er fordampning, og hva er kondensasjon?

Svar: Hvis vi vil varme opp vann i en kjele på komfyren, må vi slå på platen. Vi tilfører energi, og vannet kan gå over til vanndamp. På samme måte fordamper vann fra havet eller når solen varmer opp en vannpytt.

 

Vi kjenner det også ved at vi fryser når vi blir våte. For at vi skal tørke, må vannet fordampe, og til det brukes varme fra kroppen vår. Prosessen går også motsatt vei. Når vanndamp kondenserer til vann, frigjøres det energi, og luften rundt blir litt varmere.

 

Frysing og smelting er tilsvarende prosesser. Det kreves energi for å få is til å smelte til vann, mens frysing av vann til is frigir energi.

 

12. Forklar begrepene konvektiv nedbør, frontnedbør og orografisk nedbør?

Svar:

·      Konvektiv nedbør

Sterk solstråling kan gjøre bakken svært varm. Bakken varmer så opp lufta, og den varme lufta er lettere enn kald luft. Derfor kan den varme lufta begynne å stige. Når lufta stiger kommer den til lavere trykk og avkjøles. Det kan vi se på himmelen som cumulus skyer (haugskyer). Slike skyer kan bli til kraftige bygeskyer, særlig om sommeren.

·      Frontnedbør

En front er et skarpt skille mellom varme og kalde luftmasser. Slike fronter blir ofte til når kald luft fra polområder møter varmere luft fra sør.

 

Vinden presser den varme luftmassen over den kalde. Den varme lufta blir avkjølt og skyer dannes. Slike skyer kalles stratus (lagskyer). De kan dekke store områder og gi langvarig nedbør.

·      Orografisk nedbør

Når luft blåser mot et fjell blir den presset oppover. Lufta blir da avkjølt. Vanndampen kan kondensere til små skydråper, og det dannes skyer. Dette kan vi ofte se som skyer rundt fjelltopper.

 

Nedbør som dannes på denne måten kaller vi orografisk nedbør. Ordet orografisk betyr terreng. Navnet kommer fra at det er fjellet som er årsak til nedbøren.

13. Hva er forskjellen mellom en varmfront og kaldfront?

Svar: Kaldfront er kortere og brattere enn varmfront

14. Beskriv kort følgende klimasoner

a)Temperert klima

Svar: Temperert klima er et klima man finner mellom de arktiske og de subtropiske områdene. Områder med temperert klima har oftest omtrent like lang sommer som vinter, men vinterens temperatur kan variere - noen områder med temperert klima har vintre som ikke er kaldere enn mai måned i Norge.

b)Middelhavsklima

Svar: Middelhavsklima er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet. Utenom rundt Middelhavet, finner man stort sett denne typen klima på vestkysten av kontinentale landmasser, hovedsakelig mellom 30º og 45º nord og sør for ekvator.

15. Tegn og forklar hvordan orografisk nedbør oppstår.

Svar: Oppstår når varm fuktig luft presses over åser og fjell.

Varmlufta presses opp, avkjøles og kondenseres à orografisk nedbør eks bergen

Orografisk forsterket frontnedbør er vanlig på Vestlandet

16. Tegn og forklar hvordan en varmfront gir frontnedbør.

Svar: Frontnedbør ved ca. 60

Vestavind, varm fuktig luft fra tropiske strøk (30) meter tørr og kald polar østavind à Frontnedbør

Varmfront: varmluft presser seg nordover og over den kalde lufta.

17. Tegn og forklar hvordan en kaldfront forårsager frontnedbør.

Svar: Kortere og brattere enn varmfront àkraftigere frontnedbørsbygger

 

18. Hva er forskjellen på innlandsklima og kystklima?

Svar: (kontinentalt klima) er på midlere breddegrader kjennetegnet ved kalde vintrer og varme somrer. Det meste av nedbøren faller om sommeren og høsten. Mots. er kystklima (maritimt klima).

innlandsklima, betegnelse på klima med et visst kontinentalt preg, dvs. lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, og stor daglig og årlig temperaturforskjell.

19. Hvordan får vi tåke?

Svar: Når bakken er varm og lufra er kald, dannes tåke. Sola varmer opp vannet sånn at det blir damp (nesten sånn som det er ved en kaffekjeletut når vannet koker) og så samler vannet seg og blir til skyer. Når vanndråpene blir for tunge, da regner det.

20. Hva skjer når polarfronten går over Norge?

 

Svar: Polarfronten utgjør skilleflaten mellom den kalde lufta fra Nordpolområdet og den varme lufta fra tropiske strøk.  Det danner regn når det flyr over Norge.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits