Oppgaver Geografi VG1

1.    Hva er mekanisk forvitring? Nevn de ulike formene.

Svar:

Mekanisk forvitring: ulike fysiske krefter bryter ned naturen.

1.     Frostforvitring

·      Vann som fryser utvider seg når det blir til is

·      Vann i fjellsprekker, sprenger i stykker fjell

2.    Solsprengning

·      Sola varmer opp stein om dagen à steinen utvider seg

·      Om natten avkjøles steinen à steinen trekker seg sammenàsprekkdannelse i steinen

·      Tilslutt sprekker hele fjellet (det tar ca. 1000år)

3.    Trykkavlastning

·      Eks. dypbergarter blir liggende på jordoverflaten istedenfor i dypet. àTrykket forsvinner og granitten sprekker.

4.    Kjemisk Forvitring

·      Eks. kalksteinsgrotter

·      Rennende vann løser opp kalkstein og vi får grotter/huler

2.    Forklar hvordan frostforvitring foregår.

Svar:

Frostforvitring

·      Vann som fryser utvider seg når det blir til is

·      Vann i fjellsprekker, sprenger i stykker fjell

3.    Hvordan foregår forvitring ved trykkavlastning?

Svar:

Forvitring ved trykkavlastning foregår på den måten at du avlaster trykket, det blir mindre trykk eks. dypbergarter blir liggende på jordoverflaten istedenfor i dypet. àTrykket forsvinner og granitten sprekker.

4.    Fortell hvordan kalksteinshuler dannes.

Svar: Kjemisk Forvitring

Rennende vann løser opp kalkstein og vi får grotter/huler

5.    a) Hva erosjon?

Svar: Plukking/avgnaging av naturen ved hjelp av ytre fysiske krefter.

b) Hvilke hovedtyper erosjon forekommer i naturen?

Svar:

1.    Is (isbre)

2.    Rennende vannà Elveerosjon, elva transporterer, stein, grus, sand, leire + mineraler er oppløst ved kjemisk forvitring. Løs masse i elva erodere elvebunnen.  Elvens ereksjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde/surhet

3.    Bølgeerosjon

·      Bølger graver seg innover på stranda

4.    Vinderosjon

·      Eks. sandstorm sliper ned fjell

6.    Hva mener vi med gamle og unge landformer?

Svar: Gamle landformer er eldre enn 50 millioner år. Med gamle landformer mener vi landformer som i hovedsak er utformet før tertiærtiden. Mens unge landformer er dannet ved elveerosjon fra tertiærtiden og ved breerosjonen i kvartærtiden.

7.    Beskriv noen typiske trekk ved viddelandskap.

Svar: Viddelanskap, eks finmarks vidde og hardanger vidda. Ganske flate gamle fjell plater ca. 1 mnd. Eksempel på viddelandskap: finmarskvidde og Hardangervidda.

8.    Nevn hvor vi finner heilandskap i Norge, og hva som kjennetegner dette landskapet.

Svar: Heilandskap mellom hardangervida og kristian sand. Det er små kupert landsakp. Skjærgårds landskaper. Sør landskysten + Vest Fold + Øst Fold.

9.    Hvilke hendelser i tertiærtiden fikk stor betydning for utviklingen av Norges landformer?

Svar:I tertiærtiden oppstod det platebevegelser som skulle få stor betydning for landformutvikling i Norge. Grønland og den skandinaviske halvøya, som til da hadde ligget nær hverandre, begynte for om lag 55 millioner år siden å bevege seg fra hverandre. Havet mellom de to landområdene ble etter hvert bredere, og det vi i dag kaller Norskehavet, åpnet seg. Deretter ble hele den skandinaviske landblokken hevet opp.

10.   Forklar hvordan strandflaten ble til. (Lag gjerne tegning)

Svar: Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5-10 mill. år ved en samvirkning av frostforvitring, bølge- og iserosjon. Erodert kystlette. I dag er det øyer, skjær og grunt hav. Fra Rogaland til Finmark.

11.   Hvordan kan rennende vann erodere?

Svar: Rennende vand eroderer på den måten at elva transporterer steing, grus, sand, leire. Den kan ta med seg mineraler som er oppløst ved kjemisk forvitring.

12.   Hvordan kan rennende vann transportere løsmateriale?

Svar: Rennende vand transporterer løsmateriale ved at løsmasse i elva eroderer elvebunnen. Elvens erosjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde.

13.   Hvorfor blir elveløpet noen steder til en V-dal og andre steder til et elvegjel?

Svar: På noen steder blir elveløpet til en V-dal, det er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Dalbunnen er ikke bedre enn bredden på selve elva i en typisk V-dal. Elva kan også skjære seg ned og danne et elvegjel et sted, og legge fra seg løsmasser og bygge opp et delta et annet sted.

14.   Hvordan ser en elvevifte i en dalside ut? Hvorfor dannes elvevifter?

Svar: En elvevifte formet som smal øverst og bred nederst, som strekker seg fra dalbunnen og noe opp i dalsiden.

15.  Hvordan dannes en kroksjø?

Svar: Kroksjø dannes vanligvis når elva er flomstor.  Vi kan si at meanderbuen ?halshogges?. Den avsnørte buen blir til en kroksjø. Vannet her blir stillestående, og sjøen kan gro igjen over tid.

16.  Nevn noen viktige bredtyper og tegn inn de ulike sonene på en isbre.

Svar:1. Botnbre (minst) 2. Dalhbre (nestminst) 3. Platåbre (neststørst) 4. Innlandsis (størst)

17.   Forklar hvordan isbreer kan erodere, og beskriv typiske erosjonsformer som breer skaper.

Svar: En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen av ismassen er årsaken til at breer former landskap. Løsmateriale samles inni eller under breen og dras med videre. Men der bevegelsen stopper ved brefronten, legger breen fra seg løsmasseformer.

18.   Hva mener vi med betegnelsen alpine landformer?

Svar: Alpine landformer er det villeste og mest forrevne fjellnaturen kan by på, med svimlende stup og tinder de færreste av oss tør å gi oss i kast med. Hvis større deler av landskapet er preget av erosjonsformer Fra botnbreer, utvikles det alpine landformer, navngitt etter de typiske fjellformasjonene i Alpene.

19.   Forklar hvordan tind dannes.

Svar: Når botnbreene graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, blir det til slutt bare stående igjen isolerte tinder og smale egger.

20.   Hvordan kan vi påstå at fjordene våre er et resultat av både elveerosjon og breerosjon?

Svar: Først elveerosjon og V-daler. Deretter istid og breerosjon. Isstrøm gikk i v-dalene og eroderte dem til U-daler og fjorder.

21.   Hva er det mest vanlige jordarten i Norge?

Svar: Bunnmorene er den mest vanlige jordarten i Norge.

22.   Hvordan dannes bunnmorene? Hva er typisk for morenematriale?

Svar: Bunnmorene er om lag en femdel av massen leire, men den er blandet sammen med alle andre kornstørrelser. Rennende vann eller bølger kan. Sortere løsmassen slik at leire kan samles opp i tykke lag for seg, for eksempel utenfor en israndavsetning. Der framrykkingen stopper, blir det dannet en endemorene. Langs kantene eroderer breen dalsidene og danner sidemorene. På steder der to brearmer møter hverandre, går sidemorenene sammen i en midtmorene.

23.   Hva er israndavsetning?

Svar: Israndrandavsetning er en fellesbetegnelse for ryggformede løsmasseavsetninger som er lagt opp foran eller på siden av en isbre.

24.   Hva er ?hovedtrinnet?, og hvor i landet kan vi finne det?

Svar: Den største morenelinjen fra istiden kalles for hovedtrinnet. Morene kan observeres mange steder landet rundt, helt nord til Finmark. Avsetningen krysser både fastland og fjorder, og den danner blant annet den lange øya Jomfruland ved Kragerø. På Østlandet innenfor hovedtrinnet finner vi flere områder med tydelige israndavsetninger, både endemorener og isranddeltaer.

25.   Hva er marin grense?

Svar: Det høyeste nivået havet har hatt etter siste istid, kaller vi marin grense.

26.    Beskriv dannelsen av de store områdene med marin leire på østlandet.

Svar: På Østlandet og i Trøndelag ligger det store kornarealer på denne typen jord. Israndavsetninger og områder med marin leire kan ha blitt sterkt omformet detter de steg opp av havet.

27.   Hva er ravinelandskap?

Svar: Ravinelandskap er en spesiell landform som er dannet i områder med leirsletter. Det er dype V-daler som elver og bekker har gravd ut leirslettene. Slik erosjon har ført til at landskapet på en tidligere flat havbunn mange steder er blitt nokså kupert.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits