Geo Vær VG1

Geo Vær

1.    Hva er forskjellen mellom vær og klima??

Svar: Vær er det vi opplever på et bestemt tidspunkt av, temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet, men klima sier noe om gjennomsnittsvekt over lang tid og hvor store svingninger som finner sted.

2.    Nevn tre fordeler ved å ha en atmosfære.?

Svar: Atmosfæren gjør at vi kan leve i en jevnt temperatur.  Vi har oksygen, som vi trenger for å puste. Vi har et tynt ag som skjermer oss mot stråling fra solen

3.    Hvordan virker havet inn på klimaet?

Svar: Havet dekker 70 % av jordoverflata og spiller en svært viktig rolle for klimaet. Havet transporterer varme, lagrer varme og frigjør varme i vekselvirkning med atmosfæren. Samspillet mellom havet og atmosfæren er ennå lite kjent, og det er et prioritert område for klimaforskere.

4.    Hvordan har innholdet av CO2?

Svar: CO2 som er et uunngåelig produkt ved all forbrenning av fossile brensler (olje, gass, kull) og biomasse. Selv om innholdet av karbondioksid i atmosfæren er lite, har det økt med 25 % de siste hundre årene.

5.    Hva er konveksjon?

Svar: Når sola varmer opp bakken, blir lufta over bakken varmet opp og stiger til værs. Slik varmeledning fra bakken til lufta kalles konveksjon.

Konveksjon: Bakken varmer opp lufta à lufta stiger à L

6.    Hvorfor blåser ikke vinden i rett linje fra høytrykk til lavtrykk?

Svar: Den enkle forklaringen er at jorda roterer.

7.    Forklar og tegn hvordan pålandsvind oppstår en varm sommerdag?

Svar: På en varm sommerdag blir bakken varmet opp hurtigere enn havet. Når bakken varmes opp, blir lufta over bakken også varmet opp, og den stiger til værs. Vi får svakt lavtrykk over land. Vannet er kjøligere enn landjorda, og her synker luft ned. Over vannet blir det da et høytrykk i forhold til landjorda innenfor. Det blåser pålandsvind fra sjøen og inn mot land.

I sola varmes landjorda hurtig à lufta utvider seg og stiger à lav trykk

Vannet er kaldere enn land à lufta trekker seg og sammen og synker à Høy Trykk

Der det er høy trykk vil lufta bevege seg mot lav trykk à vind

8.    Tegn og forklar hvordan en sommermonsunvind oppstår?

Svar:

9.    Tegn og forklar den globale sirkulasjonen i atmosfæren på den nordlige halvkule. Vis også nedbørstypene som er karakteristiske for breddegrad 0 og breddegrad 60.

Svar:

10. Forklar hvorfor New York og Roma har så forskjellig klima slev om de ligger på nesten samme breddegrad.

Svar:New York og Roma har forskjellige klima er fordi Alpene beskytter Roma for kaldluft fra Nordpolen. Et steds breddegrad er avgjørende for hvor mye varmeinnstråling stedet får fra sola, både den daglige variasjonen og den årlige. Men andre forhold har også betydning. Ligger byen ved havet eller langt inne i landet? Ligger byen på øst- eller vestsida av et kontinent. Ligger byen i "vestavindsbeltet", men i le av høye fjell? (Forskjellen i klima i Bergen og Oslo). Skal du vurdere klimaet i Roma og New York, er det mange faktorer som må ses på.

11. Hva er fordampning, og hva er kondensasjon?

Svar: Hvis vi vil varme opp vann i en kjele på komfyren, må vi slå på platen. Vi tilfører energi, og vannet kan gå over til vanndamp. På samme måte fordamper vann fra havet eller når solen varmer opp en vannpytt.

 

Vi kjenner det også ved at vi fryser når vi blir våte. For at vi skal tørke, må vannet fordampe, og til det brukes varme fra kroppen vår. Prosessen går også motsatt vei. Når vanndamp kondenserer til vann, frigjøres det energi, og luften rundt blir litt varmere.

 

Frysing og smelting er tilsvarende prosesser. Det kreves energi for å få is til å smelte til vann, mens frysing av vann til is frigir energi.

 

12. Forklar begrepene konvektiv nedbør, frontnedbør og orografisk nedbør?

Svar:

·      Konvektiv nedbør

Sterk solstråling kan gjøre bakken svært varm. Bakken varmer så opp lufta, og den varme lufta er lettere enn kald luft. Derfor kan den varme lufta begynne å stige. Når lufta stiger kommer den til lavere trykk og avkjøles. Det kan vi se på himmelen som cumulus skyer (haugskyer). Slike skyer kan bli til kraftige bygeskyer, særlig om sommeren.

·      Frontnedbør

En front er et skarpt skille mellom varme og kalde luftmasser. Slike fronter blir ofte til når kald luft fra polområder møter varmere luft fra sør.

 

Vinden presser den varme luftmassen over den kalde. Den varme lufta blir avkjølt og skyer dannes. Slike skyer kalles stratus (lagskyer). De kan dekke store områder og gi langvarig nedbør.

·      Orografisk nedbør

Når luft blåser mot et fjell blir den presset oppover. Lufta blir da avkjølt. Vanndampen kan kondensere til små skydråper, og det dannes skyer. Dette kan vi ofte se som skyer rundt fjelltopper.

 

Nedbør som dannes på denne måten kaller vi orografisk nedbør. Ordet orografisk betyr terreng. Navnet kommer fra at det er fjellet som er årsak til nedbøren.

13. Hva er forskjellen mellom en varmfront og kaldfront?

Svar: Kaldfront er kortere og brattere enn varmfront

14. Beskriv kort følgende klimasoner

a)Temperert klima

Svar: Temperert klima er et klima man finner mellom de arktiske og de subtropiske områdene. Områder med temperert klima har oftest omtrent like lang sommer som vinter, men vinterens temperatur kan variere - noen områder med temperert klima har vintre som ikke er kaldere enn mai måned i Norge.

b)Middelhavsklima

Svar: Middelhavsklima er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet. Utenom rundt Middelhavet, finner man stort sett denne typen klima på vestkysten av kontinentale landmasser, hovedsakelig mellom 30º og 45º nord og sør for ekvator.

15. Tegn og forklar hvordan orografisk nedbør oppstår.

Svar: Oppstår når varm fuktig luft presses over åser og fjell.

Varmlufta presses opp, avkjøles og kondenseres à orografisk nedbør eks bergen

Orografisk forsterket frontnedbør er vanlig på Vestlandet

16. Tegn og forklar hvordan en varmfront gir frontnedbør.

Svar: Frontnedbør ved ca. 60

Vestavind, varm fuktig luft fra tropiske strøk (30) meter tørr og kald polar østavind à Frontnedbør

Varmfront: varmluft presser seg nordover og over den kalde lufta.

17. Tegn og forklar hvordan en kaldfront forårsager frontnedbør.

Svar: Kortere og brattere enn varmfront àkraftigere frontnedbørsbygger

 

18. Hva er forskjellen på innlandsklima og kystklima?

Svar: (kontinentalt klima) er på midlere breddegrader kjennetegnet ved kalde vintrer og varme somrer. Det meste av nedbøren faller om sommeren og høsten. Mots. er kystklima (maritimt klima).

innlandsklima, betegnelse på klima med et visst kontinentalt preg, dvs. lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, og stor daglig og årlig temperaturforskjell.

19. Hvordan får vi tåke?

Svar: Når bakken er varm og lufra er kald, dannes tåke. Sola varmer opp vannet sånn at det blir damp (nesten sånn som det er ved en kaffekjeletut når vannet koker) og så samler vannet seg og blir til skyer. Når vanndråpene blir for tunge, da regner det.

20. Hva skjer når polarfronten går over Norge?

 

Svar: Polarfronten utgjør skilleflaten mellom den kalde lufta fra Nordpolområdet og den varme lufta fra tropiske strøk.  Det danner regn når det flyr over Norge.

Fordøyelsen

Fordøyelsen

 

  • Proteiner

  • Fett

  • Karbohydrater

 

Fordøyelsen starter allerede når du putter maten i munnen, to typer fordøyelse.

 

-Mekanisk fordøyelse: Tygger all maten

-Kjemisk fordøyelse: Bruker et kjemisk stoff for å fordøye mate -----> Enzymer

 

I Munnhulen har vi et enzym som heter amylase som brukes for å bryte ned karbohydrater.

 

Proteiner og fett brytes lengre nede, og ikke kjemisk.

 

Maten kommer til spiserøret.

 

Proteiner blir spaltet i magesekken.

(HCI + Pepsin)

(Saltsyre)

(pH 2-3)

 

Bukspyttkjertel sender inn hydrogenkarbonater inn i tolvfingertarmen , nøytraliserer det sure.

 

Tolvfingertarmen ? første delen av tynntarmen.

(proteiner,fett og karbohydrater)

Tynntarmen ? alle tingene spaltes i tynntarmen.

Maten blir spaltet i så små deler at den kan bli tatt opp i blodet og bryter næringstoffene til mindre molekyler. Ufordøyde rester blir skilt ut som avføring.

 

Proteiner ----------> Aminosyrer

Fett ----------------> Glyserol + Fettsyrer

Karbohydrater ---> Monosakkarider

 

 

 

 

Geo kap. 4 VG1

 

1.    Hva er forskjellen mellom vær og klima?

Svar: Vær er det vi opplever på et bestemt tidspunkt av, temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet, men klima sier noe om gjenomsnittsværet over lang tid og hvor store svingninger som finner sted.

2.    Nevn tre fordeler ved å ha en atmosfære?

Svar:  Atmosfæren gjør at vi kan leve i en gjevn temperatur.  Vi har oksygen, som vi trenger for å puste. Vi har et tynt ag som skjermer oss mot stråling fra solen

3.    Hvordan virker havet inn på klimaet?

Svar: Havet dekker 70% av jordoverflata og spiller en svært viktig rolle for klimaet. Havet transporterer varme, lagrer varme og frigjør varme i vekselvirkning med atmosfæren. Samspillet mellom havet og atmosfæren er ennå lite kjent, og det er et prioritert område for klimaforskere.

4.    Hvordan har innholdet av CO2 utviklet seg de siste 100 årene?

Svar: CO2 som er et uunngåelig produkt ved all forbrenning  av fossile brensler (olje, gass, kull) og biomasse. Selv om innholdet av karbondioksid i atmosfæren er lite, har det økt med 25% de siste hundre årene.

5.    Forklar hvordan vi får lavtrykk og høytrykk.

Svar:  Området der lufta stiger, får et ?underskudd ? av luft, og vi får lavtrykk. Derimot vil en luftmasse som er kaldere enn lufta omkring, synke, fordi den kalde lufta er tyngre enn den varme. Her blir det er ?overskudd? luft, og vi får et område med høytrykk.

6.    Hvorfor blåser ikke vinden i rett linje fra høytrykk til lavtrykk?

Svar:

7.    Hvordan oppstår pålandsvind en varm sommerdag?

 

Svar: På en varm sommerdag blir bakken varmet opp hurtigere enn havet. Når bakken varmes opp, blir lufta over bakken også varmet opp, og den stiger til værs. Vi får svakt lavtrykk over land. Vannet er kjøligere enn landjorda, og her synker luft ned. Over vannet blir det da et høytrykk i forhold til landjorda innenfor. Det blåser pålandsvind fra sjøen og inn mot land.

Oppgaver Geografi VG1

1.    Hva er mekanisk forvitring? Nevn de ulike formene.

Svar:

Mekanisk forvitring: ulike fysiske krefter bryter ned naturen.

1.     Frostforvitring

·      Vann som fryser utvider seg når det blir til is

·      Vann i fjellsprekker, sprenger i stykker fjell

2.    Solsprengning

·      Sola varmer opp stein om dagen à steinen utvider seg

·      Om natten avkjøles steinen à steinen trekker seg sammenàsprekkdannelse i steinen

·      Tilslutt sprekker hele fjellet (det tar ca. 1000år)

3.    Trykkavlastning

·      Eks. dypbergarter blir liggende på jordoverflaten istedenfor i dypet. àTrykket forsvinner og granitten sprekker.

4.    Kjemisk Forvitring

·      Eks. kalksteinsgrotter

·      Rennende vann løser opp kalkstein og vi får grotter/huler

2.    Forklar hvordan frostforvitring foregår.

Svar:

Frostforvitring

·      Vann som fryser utvider seg når det blir til is

·      Vann i fjellsprekker, sprenger i stykker fjell

3.    Hvordan foregår forvitring ved trykkavlastning?

Svar:

Forvitring ved trykkavlastning foregår på den måten at du avlaster trykket, det blir mindre trykk eks. dypbergarter blir liggende på jordoverflaten istedenfor i dypet. àTrykket forsvinner og granitten sprekker.

4.    Fortell hvordan kalksteinshuler dannes.

Svar: Kjemisk Forvitring

Rennende vann løser opp kalkstein og vi får grotter/huler

5.    a) Hva erosjon?

Svar: Plukking/avgnaging av naturen ved hjelp av ytre fysiske krefter.

b) Hvilke hovedtyper erosjon forekommer i naturen?

Svar:

1.    Is (isbre)

2.    Rennende vannà Elveerosjon, elva transporterer, stein, grus, sand, leire + mineraler er oppløst ved kjemisk forvitring. Løs masse i elva erodere elvebunnen.  Elvens ereksjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde/surhet

3.    Bølgeerosjon

·      Bølger graver seg innover på stranda

4.    Vinderosjon

·      Eks. sandstorm sliper ned fjell

6.    Hva mener vi med gamle og unge landformer?

Svar: Gamle landformer er eldre enn 50 millioner år. Med gamle landformer mener vi landformer som i hovedsak er utformet før tertiærtiden. Mens unge landformer er dannet ved elveerosjon fra tertiærtiden og ved breerosjonen i kvartærtiden.

7.    Beskriv noen typiske trekk ved viddelandskap.

Svar: Viddelanskap, eks finmarks vidde og hardanger vidda. Ganske flate gamle fjell plater ca. 1 mnd. Eksempel på viddelandskap: finmarskvidde og Hardangervidda.

8.    Nevn hvor vi finner heilandskap i Norge, og hva som kjennetegner dette landskapet.

Svar: Heilandskap mellom hardangervida og kristian sand. Det er små kupert landsakp. Skjærgårds landskaper. Sør landskysten + Vest Fold + Øst Fold.

9.    Hvilke hendelser i tertiærtiden fikk stor betydning for utviklingen av Norges landformer?

Svar:I tertiærtiden oppstod det platebevegelser som skulle få stor betydning for landformutvikling i Norge. Grønland og den skandinaviske halvøya, som til da hadde ligget nær hverandre, begynte for om lag 55 millioner år siden å bevege seg fra hverandre. Havet mellom de to landområdene ble etter hvert bredere, og det vi i dag kaller Norskehavet, åpnet seg. Deretter ble hele den skandinaviske landblokken hevet opp.

10.   Forklar hvordan strandflaten ble til. (Lag gjerne tegning)

Svar: Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5-10 mill. år ved en samvirkning av frostforvitring, bølge- og iserosjon. Erodert kystlette. I dag er det øyer, skjær og grunt hav. Fra Rogaland til Finmark.

11.   Hvordan kan rennende vann erodere?

Svar: Rennende vand eroderer på den måten at elva transporterer steing, grus, sand, leire. Den kan ta med seg mineraler som er oppløst ved kjemisk forvitring.

12.   Hvordan kan rennende vann transportere løsmateriale?

Svar: Rennende vand transporterer løsmateriale ved at løsmasse i elva eroderer elvebunnen. Elvens erosjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde.

13.   Hvorfor blir elveløpet noen steder til en V-dal og andre steder til et elvegjel?

Svar: På noen steder blir elveløpet til en V-dal, det er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Dalbunnen er ikke bedre enn bredden på selve elva i en typisk V-dal. Elva kan også skjære seg ned og danne et elvegjel et sted, og legge fra seg løsmasser og bygge opp et delta et annet sted.

14.   Hvordan ser en elvevifte i en dalside ut? Hvorfor dannes elvevifter?

Svar: En elvevifte formet som smal øverst og bred nederst, som strekker seg fra dalbunnen og noe opp i dalsiden.

15.  Hvordan dannes en kroksjø?

Svar: Kroksjø dannes vanligvis når elva er flomstor.  Vi kan si at meanderbuen ?halshogges?. Den avsnørte buen blir til en kroksjø. Vannet her blir stillestående, og sjøen kan gro igjen over tid.

16.  Nevn noen viktige bredtyper og tegn inn de ulike sonene på en isbre.

Svar:1. Botnbre (minst) 2. Dalhbre (nestminst) 3. Platåbre (neststørst) 4. Innlandsis (størst)

17.   Forklar hvordan isbreer kan erodere, og beskriv typiske erosjonsformer som breer skaper.

Svar: En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen av ismassen er årsaken til at breer former landskap. Løsmateriale samles inni eller under breen og dras med videre. Men der bevegelsen stopper ved brefronten, legger breen fra seg løsmasseformer.

18.   Hva mener vi med betegnelsen alpine landformer?

Svar: Alpine landformer er det villeste og mest forrevne fjellnaturen kan by på, med svimlende stup og tinder de færreste av oss tør å gi oss i kast med. Hvis større deler av landskapet er preget av erosjonsformer Fra botnbreer, utvikles det alpine landformer, navngitt etter de typiske fjellformasjonene i Alpene.

19.   Forklar hvordan tind dannes.

Svar: Når botnbreene graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, blir det til slutt bare stående igjen isolerte tinder og smale egger.

20.   Hvordan kan vi påstå at fjordene våre er et resultat av både elveerosjon og breerosjon?

Svar: Først elveerosjon og V-daler. Deretter istid og breerosjon. Isstrøm gikk i v-dalene og eroderte dem til U-daler og fjorder.

21.   Hva er det mest vanlige jordarten i Norge?

Svar: Bunnmorene er den mest vanlige jordarten i Norge.

22.   Hvordan dannes bunnmorene? Hva er typisk for morenematriale?

Svar: Bunnmorene er om lag en femdel av massen leire, men den er blandet sammen med alle andre kornstørrelser. Rennende vann eller bølger kan. Sortere løsmassen slik at leire kan samles opp i tykke lag for seg, for eksempel utenfor en israndavsetning. Der framrykkingen stopper, blir det dannet en endemorene. Langs kantene eroderer breen dalsidene og danner sidemorene. På steder der to brearmer møter hverandre, går sidemorenene sammen i en midtmorene.

23.   Hva er israndavsetning?

Svar: Israndrandavsetning er en fellesbetegnelse for ryggformede løsmasseavsetninger som er lagt opp foran eller på siden av en isbre.

24.   Hva er ?hovedtrinnet?, og hvor i landet kan vi finne det?

Svar: Den største morenelinjen fra istiden kalles for hovedtrinnet. Morene kan observeres mange steder landet rundt, helt nord til Finmark. Avsetningen krysser både fastland og fjorder, og den danner blant annet den lange øya Jomfruland ved Kragerø. På Østlandet innenfor hovedtrinnet finner vi flere områder med tydelige israndavsetninger, både endemorener og isranddeltaer.

25.   Hva er marin grense?

Svar: Det høyeste nivået havet har hatt etter siste istid, kaller vi marin grense.

26.    Beskriv dannelsen av de store områdene med marin leire på østlandet.

Svar: På Østlandet og i Trøndelag ligger det store kornarealer på denne typen jord. Israndavsetninger og områder med marin leire kan ha blitt sterkt omformet detter de steg opp av havet.

27.   Hva er ravinelandskap?

Svar: Ravinelandskap er en spesiell landform som er dannet i områder med leirsletter. Det er dype V-daler som elver og bekker har gravd ut leirslettene. Slik erosjon har ført til at landskapet på en tidligere flat havbunn mange steder er blitt nokså kupert.

 

 

 

Lyriske tekster og kjennetegn


Lyrikk
 eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hoved sjangrene, ved siden av epikk og drama.

- Rytme og rim

- Takt

- Vers og strofer

- Korte linjer

- Betydningsfullt ? hva diktet prøver å si?

- Budskap

- Stemning

- Få ord

·      Tradisjonell vs. moderne lyrikk

Tradisjonell lyrikk kjennetegnes av enderim og regelmessig, kunstferdig rytme. Strofene har regelmessig form. Stiltonen er ofte høystilt med utstrakt bruk av språkbilder.

Modernistisk lyrikk kjennetegnes av en fri form. I moderat modernistisk lyrikk kan rytmen være basert på talerytme. I mer radikal modernistisk lyrikk kan språket være oppstykket og kaotisk. Strofer og verselinjer kan i modernistisk lyrikk ha svært varierende lengde. Stiltonen kan variere mellom høystilt, sakstilt og livstil. Brutte verselinjer og språklige eksperimenter er ikke uvanlige virkemidler.

 

·      Språklige virkemidler

En metafor er en sammenligning uten sammenligningsord

Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper.

Besjeling er at ting eller dyr får menneskelige egenskaper

Sammenligning: Vi kan sammenligne noe med noe annet.

 

·      Motiv og tema i fiksjonstekster

Motiv ? det vi ser

Tema ? Det vi tolker, hva teksten egentlig handler om

 

·      Forteller og synsvinkel

 

Fortelleren deltar i handlingen

1.    per ? jeg

Personal

2.    per ? han hun

Fortelleren står utenfor handlin- gen

Referende = referer kun store begivenheter ikke taker, følelser, få beskrivelser.

Autoral

Allvitende = fortelleren vet alt, tanker og følelser

 

 

·      Fortellemåter og kronologi

-       Kronologisk fortelling ? Begivenhetene blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge; fortelling følger kronologien i handlinga.

-       Retrospeksjon ? Tilbakeblikk til begivenheter som er skjedd tidligere.

-       Sirkelkomposisjon ? Handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.

-       Frampek ? er et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje.

-       Parallellhandling ? er når to handlinger foregår samtidig.

-       Gjentakelser ? gjør at enkelte elementer for en ekstra betydning i fortellinga.

 

·      Begreper som hovedtekst, sidetekst, undertekst

 

Hovedtekst = Oh God (hva skuespilleren sier)

Sidetekst = Hvem som snakker, scenehenvisninger

Undertekst = Det personene føler og tenker, men sier ikke

 

·      Kameravinkel

I kameravinkel fugleperspektiv filmer kamera ovenfra og ned.

I kameravinkel normalperspektiv står kamera i høyde med øynene.

I kameravinkel froskeperspektiv filmer kamera nedenfra og opp.

KameraVinkel kan være styrende for om vi ser opp til eller ned på personer på bildet eller i filmer og hver av vinkelen må vi derfor kunne kalle ei moralsk avferd. Undervinkla bildet kan få personer eller gjenstander som blir fotografert,filmet eller tenker til å virke sterk eller truende. I et overvinkla bildet ser det samme motivet smått og puslete ut.

Det forklarer bare hvordan du tar opp bildet fra..
Hvilke vinkler du bruker sånn nedenfra eller ovenfra for å skape et bildet av den personen som stor og sterk eller svak og liten liksom

 

 

Oppgaver fra boka VG1

Barack Obama?s Victory Speech

1.    What dream is he talking about?

Answer: Barack Obama is talking about the American dream. He is talking about the democracy that is an American value.  

2.    What impression of America is given in the paragraph above?

Answer: The impression is that accept every person, independent how the person is. Which religion, culture, and male you are. The United States of America stands for democracy, and wants to make peace.   

3.    What American core values are addressed in the paragraph above?

Answer: There are American values, for example democracy, freedom and individualism that are addressed. In Barack Obama is talking about democracy. Democracy is that the people should decide, and express their views.

4.    What events in American history is Barack Obama referring to in the paragraph above?

Answer:Barack Obama talks about when Neil Armstrong stepped on the moon. He was the first man who did it. He also talks about the Berlin Wall. It was an ideological struggle between capitalism and communism.

 

1.    Who is Barack Obama speaking to?

Answer: Obama is speaking to the people who live in The United States.

Checkpoints Page 233

1.    The new nation gave the early settlers new opportunities. In which way can we say that the system they established is a democratic one?

Answer: They left Europe where class distinctions were sharp and where power was equated with rank and money. A belief in democracy and the involvement of the ordinary man were basic elements in the founding of the new nation.

3.    Which are the two chambers of Congress?

Answer: Congress consists of two chambers - the House of Representatives and the Senate.

4.    There are 435 congressmen/women. Who do these people represent?

Answer: The House of Representatives has 435 members. Each state is represented according to its inhabitants.

5.    Which are the three branches of US government that check each other?

Answer: Judicial,Executive andLegislative check each other.

 

Viewpoints Page 233

1.    I think it is because of equality between men and women today are large, and therefore I think that the U.S. people for are equality, but in other countries where men govern, they had killed a woman who was to become president.

 

2.    US president can only be in office for two terms. I think the president can only stay two terms because new people should get a chance and not the same person for lifetime, like when he die they are going to elect a new president.

Proteinsyntesen

Proteinsyntese er hvordan proteinene dannes inne i cellene.

·      Det som skjer er at det lagges en kopi av DNA-et inne i cellekjernen og denne kopien som lages kalles RNA.

-       Enzymet åpner DNA-et, sånn at den blir delt i to. Nye bokstaver settes inn på den ene delen og det danner RNA. T er byttet ut med U. Da det er ferdig løsner RNA seg fra DNA-et og DNA-et lukker seg.

·      Det som skjer nå er at RNA vil forlate cellekjernen og dra ut til cytoplasmaet, der vil den feste seg til et ribosom.

·      Ribosomene vil lage proteinet ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften som er lagret i RNA.

1.    RNA fester seg til ribosom.

2.    Så kommer det er transportmolekyl med metionin som fester seg til RNA, og bokstavene U A C fester seg til RNA som har bokstavene A U G.

3.    Nå kommer det en ny transportmolekyl med arginin inn i ribosomet, den fester også seg til RNA, den har bokstavene G C U og RNA har bokstavene C G A.

4.    Nå drar transportmolkylet ut og metionin som var festet til det molkylet løsner og fester seg til arginin.

5.    Nå går ribosomet videre og proteinet vokser. Nå kommer et nytt transportmolekyl med aminosyren  leucin som fester seg til bokstavene C U U med G A A.

6.    Nå løsner det transportmolekylet som kom med Arginin, og det som skjer nå er at metionin som er festet med arginin fester begge seg med leucin.

7.    Nå kommer det igjen et transportmolekyl med metionin, den fester seg og deretter går den videre.

8.    Nå kommer det et nytt transportmolekyl med glutaminsyre inn i ribosom som fester seg til RNA med bokstavene C U C til G A G.

9.    Nå drar det transportmolekylet ut, det som kom med arginin og de aminosyrerene som var koblet til det, løsner og kobler seg til glutaminsyren.

10. Nå kommer det et nytt transportmolekyl med aminosyren treonin inn i ribosomet og det fester seg til RNA med bokstavene U G A til A V U.

11. Nå vil transportmolekylet som kom glutaminsyre forlate ribosomet og alle aminosyrene som var festet til den vil feste seg til treonin.

12. Nå kommer det et nytt transportmolekyl med aminosyren serin inn i ribosomet og det fester seg til RNA med bokstavene A G C til U C G.

13. Nå vil transportmolelylet som kom med treonin forlate og de aminosyrene som var festet til den vil løsne og feste seg til serin.

14. Nå kommer det siste transportmolekylet som stopper helle prosesen. Den festet seg til RNA med bokstavene A C U til U G A.

15. Det som skjer nå er at proteinet er ferdig nå som hele RNA-molekylet har blitt avlest og alle aminosyrene er koblet sammen.

Metionin - Arginin - Leucin - Glutaminsyre - Treonin - Serin

 

Hvorfor er cell-er små?

 

Cellene er små, fordi hvis de var større det ville ta for lang tid for næringsstoffer, slik som natrium og kalium, for å komme til sentrum av cellen.

Les mer i arkivet » Januar 2014
hits